Dette er min verden hvor alt kan skje, ikke fakta, bare en fiktiv historie. Jeg er av irsk/italiensk avstamning, så jeg vil advare deg nå om at det vil være feil, hvis du er en av de som pirker på detaljer, foreslår jeg at du finner en annen historie å lese. Jeg setter pris på konstruktiv kritikk, men hvis du skal være en drittsekk om det, ikke si noe. Takk! Mitt navn er Remo Hansen, jeg er trettiåtte år gammel, 188 cm høy og veier 111 kg med knapt noe kroppsfett, da det meste er muskler. Jeg ser ut som jeg kunne spille rugby og gjorde det på universitetet. Jeg trener på treningssenteret fire ganger i uken mens jeg tar jujitsu-timer imellom. Jeg kom fra en middelklassefamilie som ikke hadde mye, så jeg jobbet to jobber for å betale meg gjennom universitetet. Når det gjelder mitt hovedfag, tok jeg informatikk. Læreren som underviste i kurset likte meg og tilbød seg å lære meg å skrive koding for datamaskiner i bytte mot å jobbe med å fikse opp huset hans og gjøre litt hagearbeid. Det viste seg å være en vinn/vinn for meg, da jeg skapte noen programmer for store firmaer som gjorde dem ugjennomtrengelige for alle angrep fra andre selskaper som prøvde å stjele deres hemmeligheter, samtidig som jeg sporet signalet som ble brukt tilbake til datamaskinen som ble brukt for angrepet. Da jeg ble uteksaminert, var jeg verdt 12 millioner dollar. Jeg solgte programmene til de store selskapene, men beholdt rettighetene til koden, da den måtte oppdateres fra tid til annen for å holde seg foran i spillet. Så nå er jeg 38 og har vært gift tre ganger. Grunnen til mine skilsmisser var på grunn av min storesøster Janet som ikke klarte å holde kjeft! La meg forklare, da jeg var liten vokste jeg opp i et nabolag hvor mine lekekamerater stort sett var jenter. Jenny Olsen var en jeg hadde et godt øye til, vi var naboer og var sammen hele tiden mens vi vokste opp. Vi lekte med hennes Ken og Barbie-dukker til hunden hennes spiste Ken og alt vi hadde igjen var hennes Barbier å leke med. Vel, en ting førte til en annen og Jenny ba meg prøve en av kjolene hennes. Janet fant meg i en kjole lekende med Jennys dukker, og ropte til mamma, «Jeg fant ham, mamma, han ser så søt ut i kjolen sin lekende med dukkene!» høyt nok for hele kvartalet å høre. Vi var små barn og visste ikke hva vi gjorde galt. De neste årene ville hun ydmyke meg foran alle vennene sine, spørre meg om jeg hadde funnet en kjole jeg likte eller noe slikt. Hun og vennene hennes ville ha en god latter om det, og til og med noen ganger på bursdagen min, ville hun pakke inn årets Barbie og gi den til meg. Da jeg var ti ble jeg sendt til bestemor og bestefar for året, fordi hun kjøpte meg ‘Barbies drømmehus’ og tok et bilde da jeg åpnet det og la det ut på Facebook-kontoen sin med bildeteksten, ‘Min lille fikk sitt bursdagsønske!’ To dager senere tok jeg hevn, hun satt med vennene sine i stuen og viste dem alle bildene. Jeg bare klikket, forble rolig, tok baseballballtreet pappa hadde gitt meg og gikk opp til baksiden av sofaen hun satt på, og med et slag verdig enhver homerun, traff jeg bakhodet hennes. Vennene hennes løp skrikende ut av huset og brukte ord jeg hadde hørt pappa bruke. Jeg gikk ut på verandaen, mamma var på verandaen ved siden av da jeg ropte, «Hei mamma, den jævla kjerringa trenger en ambulanse!» De hadde aldri sagt noe til søsteren min når hun holdt på med sitt tull, så jeg trodde ikke det var galt og gikk for å spille baseball med vennene mine. Men da jeg kom hjem noen timer senere, gikk jeg inn i huset og uten noen advarsel, slo mamma meg hardt nok til å trekke blod og jeg følte noe knekke i munnen. Så kom pappa løpende inn i rommet og slo meg hardt nok til at jeg hørte og følte siden av hodet mitt eksplodere og alt ble svart. Da jeg våknet, var jeg på sykehuset med en alvorlig forstuet nakke, en brukket kjeve, en øyehulesprekk på to steder, og hadde mistet noen tenner. Legen og en sykepleier sjekket meg, jeg la merke til at mamma og pappa også var i rommet. Jeg begynte å slå og prøve å reise meg og beskytte meg selv. Sykepleieren tok en sprøyte og satte den i IV-røret festet til venstre armen min. Akkurat da mørket tok meg, hørte jeg legen si, «Dere to bør dra nå og ikke komme tilbake før jeg sier dere kan!» Jeg våknet og fant ut at tre dager hadde gått og bare bestefar var i rommet med meg. Han så meg våken og åpnet døren og ropte på legen, så gikk han opp til sengen min og sa til meg, «Du skal bo hos oss nå, prøv å glemme alt dette tullet og konsentrer deg om å bli bedre.» Besteforeldrene mine eide en gård på 30 mål og så snart jeg ble utskrevet, var det dit jeg dro. Arbeidet på gården hjalp meg med å bearbeide mye av den oppbygde sinnet mitt, så etter at jeg kom ut av skolen, gikk jeg rett på jobb selv om kjeven min fortsatt var sammenbundet. Tre måneder senere fjernet de ledningene som holdt kjeven min sammen og erstattet de manglende tennene mine med implantater og bandt meg opp igjen for en måned til. Da jeg ble uteksaminert fra videregående, hadde jeg vokst i størrelse og hadde nok muskler fra hardt arbeid. Nå var jeg en kraft å regne med. På min avslutningsfest dukket foreldrene mine opp, men holdt seg unna.
fra meg. Bestefar tok meg til side og sa til meg: «Sønn, det vil aldri være nok unnskyldninger for å rette opp det som skjedde, men du må slippe sinnet, ellers vil det spise deg opp resten av livet og alltid holde deg tilbake. Slipp det og lev livet ditt som du føler er best.» Så ga han meg en bjørneklem og hvisket i øret mitt: «Du er sønnen jeg skulle hatt!» Jeg nikket, tok tre øl og gikk bort til foreldrene mine. Jeg la merke til at jeg var ti centimeter høyere enn pappa og nesten førti centimeter høyere enn mamma. Pappa begynte å si hvor lei seg de var da jeg ga dem hver sin øl og ba dem aldri nevne det igjen. Moren min spurte om jeg hadde en åpner siden skrukorker ikke var vanlig ennå. Jeg tok ølen hennes og åpnet den med tommelen, og gjorde det samme for faren min. Da festen var over, ga besteforeldrene mine meg en konvolutt. Bestemor sa: «Vi har ikke penger til å sende deg til universitetet, men vi har noen venner som skyldte oss noen tjenester.» Så hoppet hun opp på en stol, ga meg en klem og et kyss, «Gjør oss stolte, Remo!» Inne var et opptaksbrev til Universitetet i Oslo og en sjekk på 100 000 kroner for å komme i gang. Alt jeg kunne gjøre var å klemme henne mens tårene begynte å fylle øynene mine. Jeg satte henne ned og ga bestefaren min en bjørneklem, og fortalte dem hvor mye jeg elsket dem. Så dro jeg med foreldrene mine for å si farvel til resten av familien og begynne reisen vestover. Jeg kjøpte en god, solid bruktbil og dro en uke etter at jeg kom tilbake. Jeg var ikke overrasket over at søsteren min aldri var rundt før dagen jeg dro. Hun var litt mer ydmyk og ba om unnskyldning for alltid å ha ydmyket meg da jeg var yngre. Jeg ble uteksaminert med utmerkelser. Dessverre fikk besteforeldrene mine aldri se meg uteksaminere, da de ble drept da bilen deres ble truffet av en lastebil som fraktet korn, sjåføren var full. Jeg datet en søt blond jente med hår ned til hoftene og en timeglassfigur med store bryster mens jeg var på Universitetet i Oslo. Vi giftet oss rett etter uteksaminering og kjøpte et hus med tre soverom og en stor bakgård. Hun var vakker i brudekjolen sin. Vi tilbrakte bryllupsreisen på Hawaii. Hun så opp på meg med sine smaragdgrønne øyne etter at vi hadde elsket i tre timer og sa: «Jeg vet at du er en crossdresser, og jeg synes det er så sexy! Så jeg gikk på shopping for deg i dag og kjøpte alt du trenger for å fortsette hobbyen din. Etter at vi har vokset deg og lært deg hvordan du sminker deg riktig, kan vi gå til klubber som henvender seg til folk som deg, så vi kan ha det gøy, og du kan ‘slippe håret løs’ og nyte deg selv!» Så hoppet hun ut av sengen og gikk inn i garderoben sin og kom ut med fire kjoler og et par parykker. «Kom igjen kjære, velg din favoritt, så skal vi gjøre deg fin!» Jeg kunne ikke si noe, jeg bare så på henne som om hun hadde mistet forstanden! «Jeg er ikke en crossdresser, og jeg vil heller ikke være det. Hvis det er din fantasi, kan du telle meg ut!» Hun fortsatte, «Ok kjære, vi trenger ikke å starte deg ut på dypet, vi vil bare gradvis venne deg til det, så ingen vil være klokere. Jeg har tre av venninnene mine som også synes det er sexy, og de kommer over i morgen så vi kan få deg til å se ut som jenta jeg vet du vil være!» «Du kan glemme det!» sa jeg og rullet over for å få litt søvn. Jeg våknet med følelsen av at noen lekte med føttene mine. Da morgentåken begynte å klarne, så jeg ned og så en svart-håret kvinne male tåneglene mine. Kona mi og to av venninnene hennes la ut et BH- og trusesett med matchende strømpebånd! En av konas venninner fortalte henne at hun hadde kledd seg ut i årevis, og at det var best å starte smått og deretter bygge opp for en som var i fornektelse av sitt sanne jeg. Jeg mistet besinnelsen og sparket kvinnen av føttene mine, reiste meg opp og kastet henne og de andre to ut av soverommet. Så slo kona mi meg med noe, og jeg gikk ned på ett kne, mens hun skrek til meg om hvor fucked up jeg var og at jeg aldri skulle behandle noen av vennene hennes slik igjen! Jeg tok tak i henne ved beltet og kragen og eskorterte henne gjennom inngangsdøren slik at hun kunne være sammen med vennene sine som gjemte seg ved bilene deres. Jeg visste at hun ikke hadde nøklene sine med seg, så jeg låste døren og gikk opp, åpnet soveromsvinduet som vendte mot hagen. Jeg begynte å kaste ut alt skrapet hennes, og lot det lande der det tilfeldigvis landet i hagen. Noen ringte politiet, og de dukket opp på null tid. Etter å ha tatt uttalelser fra kona mi og hennes tre venner, nærmet de seg inngangsdøren og banket på og ba meg åpne døren. Jeg gjorde det, og de stormet inn i huset da de antok at jeg var bevæpnet og kunne skade noen. Jeg fortalte dem hva som hadde skjedd. Jeg viste dem tåneglene mine og viste dem skulderen min. De spurte meg om jeg visste at jeg blødde, og jeg sa nei fordi adrenalinet mitt må ha slått inn, så jeg ikke følte noe. De satte meg ned på sofaen slik at jeg kunne slappe av til ambulansen kom. Rett før den ankom, kom en mann inn døren og introduserte
seg selv. «Herr, mitt navn er Detektiv Johan Manners, jeg har snakket med kvinnene og offiserene utenfor, så nå vil jeg at du skal fortelle meg hva som skjedde,» Jeg fortalte ham hva som hadde skjedd og ba ham gå opp til soverommet og se selv. Han kom ned 15 minutter senere med poleringsmiddelet og undertøyet i separate poser. Han satte seg i stolen overfor meg og spurte om jeg ville anmelde de fire kvinnene for overfall mens ambulansepersonellet stoppet blødningen og gjorde meg klar for transport til sykehuset. Jeg sa, «Faen ja, det vil jeg!» De låste huset og tok meg deretter til sykehuset for å bli sjekket. Seks uker senere ble jeg servert skilsmissepapirer, så klart! Mine neste to ekteskap fulgte det første ned i avløpet av samme grunner. Jeg fikk advokaten min til å kontakte alle tre av mine ekskoner for å spørre dem hva som fikk dem til å gjøre det de gjorde. Alle tre sa det samme. På utdrikningslagene deres hadde de alle invitert søsteren min som ble full og røpet om barndomshendelsen min, og deretter fulgte opp med å be dem om ikke å la noen få vite at hun hadde fortalt dem min ‘hemmelighet’. Så her står jeg i min penthouse på toppen av bygningen jeg fikk bygget for å huse selskapet mitt. ser ut gjennom glassveggen min på byen nedenfor. Jeg var verdt 250 millioner dollar nå. Min nåværende kone grep meg bakfra med armene sine. «Jeg vil at du skal elske meg her så hele byen kan se oss.» Jeg snudde meg rundt og rev klærne av kroppen hennes, så satte jeg henne på hjørnet av skrivebordet mitt mens jeg gikk ned på knærne og tok hennes seks-tommers pikk i munnen min og tilba hennes pikk og baller med munnen og tungen. «Drikk sæden min baby så jeg kan knulle det stramme rævhullet ditt og gjøre alt bedre!» Du skjønner, jeg er bifil, og selv om jeg aldri var transseksuell, sa jeg aldri at jeg ikke ville nyte gledene av en pen kvinne som var det! Og som jeg lovet mine besteforeldre, slapp jeg min sinne. Etter at jeg kjøpte selskapene de jobbet for bare for å sparke hver eneste en av de jævlene! Så når de ringte meg for å be om hjelp, lovet jeg dem at jeg skulle sette dem opp med en egen bedrift. Jeg besøker dem når jeg er i byen. Men de fortsetter bare å spørre meg det samme gamle spørsmålet. «Vil du ha pommes frites til whopperen din?»