Alle karakterer er 18+ —————————————————————————————————————————-
Høyt oppe i trehytta si underholdt Logan seg med en av de mange tegneseriene i samlingen sin og lyttet til skogsduene utenfor. Han hadde blitt drevet fra kjelleren av tvillingbroren sin, Lars, og en svært uvelkommen gjest; Vebjørn Jakobsen, Lars’ langvarige mobber. Deres naturfaglærer, Herr Pedersen, i all sin visdom, hadde bestemt seg for å pare de langvarige rivalene for et prosjekt. Logan forsto aldri hvordan lærere kunne være så smarte og dumme på samme tid. Det var ingen måte den kjedelige mannen aldri hadde lagt merke til hvordan Vebjørn behandlet Lars. Å bli tvunget ut av kjelleren var sannsynligvis Lars’ måte å holde Logan trygg på. Vebjørn var kjent for sitt raske temperament og enda raskere slag, og potensialet for at Logan kunne bli skadet var høyere siden han nylig hadde kommet ut som transkjønnet. Selv om Lars var beskyttende overfor tvillingen sin, hadde han ingen sjanse til å vinne mot mobberen. Så det hadde blitt bestemt at Logan skulle være så langt unna som mulig.
Vebjørn skar en imponerende figur, høy og med en slank, muskuløs kropp. Langt, skittent svart hår rammet inn ansiktet hans og trakk oppmerksomhet til en rekke piercinger fra underleppen, utvidede ører, og en stud i ett øyenbryn. Selve luften rundt ham stinket av opprørsk tenåringsangst, aksentuert av ringene som prydet hver av fingrene hans og sølvkjeden rundt halsen med et opp-ned kors. Billige tatoveringer prydet armene hans, som viste hodeskaller og slanger sammen med andre grove design. Han var kledd i revne jeans som hang løst på beina, tunge støvler som dundret med hvert skritt, og en svart t-skjorte med et bandlogo som var vanskelig å lese. Kompletterende antrekket var en dongerivest, et lappeteppe av bandmerker og skarpe pigger.
Logan hadde alltid vært fascinert av Vebjørn. Mens det utvendige, røffe utseendet fanget oppmerksomheten hans, ble han slått av intensiteten i øynene hans. Mørke øyne som holdt en blanding av trass og underholdning, som om han likte ubehaget han forårsaket. De øynene holdt en utfordring til alle som våget å se på ham. Da de kort så på hverandre før Lars jaget Logan ut, følte han en skjelving gå gjennom kroppen; en blanding av frykt og fascinasjon. Vebjørn, derimot, overså hans tilstedeværelse. Til tross for alt han visste om Vebjørn, ble han tiltrukket av hans nærvær. En aura av makt omgav ham, og Logan var ikke redd for å innrømme at han fant det attraktivt. Det føltes feil med tanke på omstendighetene. Skyldfølelse kjempet med samvittigheten hans, og minnet ham på at Vebjørn hadde mobbet Lars i årevis.
Logan ble også tiltrukket av den dype resonansen i Vebjørns stemme. Lyden fylte ethvert rom han gikk inn i, krevde å bli hørt. Kanskje var det tiltrekningen av det forbudte, spenningen ved noe så motsatt av Logans vanlige snille personlighet. Mens andre gutter i deres avgangsklasse forsøkte å være tøffe, hadde ingen av dem den rå intensiteten som Vebjørn så lett besatt.
Bakdøren smalt igjen, og Logan kikket ut av vinduet for å se Vebjørn gå over tunet, hendene dypt i lommene. Vebjørn gikk direkte mot trehytta, fisket noe ut av lommen mens han nærmet seg. Logan så bort og fulgte med på inngangen til trehytta, hjertet bankende i brystet. Tauet knirket da Vebjørn klatret opp. Logan presset seg tilbake mot veggen i trehytta, og så på da toppen av Vebjørns hode kom til syne. Gutten slapp noe på gulvet og klatret inn i trehytta, uten å merke at Logan stirret på ham før han var rett ved siden av ham.
«Å faen,» mumlet Vebjørn. Han kikket ned på stigen og trakk så på skuldrene, og gled resten av veien inn i trehytta. «Hva som helst. Ikke si noe, og jeg skal ikke slå trynet ditt inn.» Logan stirret på Vebjørn, øynene store, og ristet på hodet. Den krøllete brune papirposen, tilfeldig kastet til side, ble raskt hentet og åpnet med en luft av likegyldighet. Papiret raslet da Vebjørn åpnet det og avslørte en innpakket plastpose med hasj. Selv fra der han satt, kunne Logan lukte den skarpe, jordaktige aromaen. Det minnet ham om lukten av jord som dekket røttene til treet.
Fullstendig fiksert på alt Vebjørn gjorde, så han på mens tenåringen trakk ut en glasspipe fra vesten sin og forsiktig fylte bollen. Han tok deretter frem en lighter fra samme lomme, tente den med et øvet knepp med tommelen, og holdt den opp til bollen. Logans øyne ble store da Vebjørn tok et langt, målt trekk, holdt røyken inne i noen spennende sekunder før han pustet ut. Lange røykstrimler krøllet og vred seg fra leppene og neseborene hans som slanger før de forsvant i luften. Dette øyeblikket var noe helt tabu for Logan. Han hadde aldri sett noen røyke hasj før. Lukten var ikke behagelig, men, som gutten som røykte, hadde den en merkelig, men likevel fascinerende, tiltrekning.
Det som virkelig fanget oppmerksomheten hans var handlingen av Vebjørn som røykte—måten leppene hans omsluttet stilken, den nesten delikate måten han holdt pipen på, måten øynene hans lukket seg på mens han inhalerte, og den subtile åpningen av leppene hans mens han pustet ut. Vebjørn lente seg tilbake etter å ha tatt et nytt trekk. Øynene hans forble lukket mens han holdt røyken inne i noen sekunder til før han slapp den ut. Logan syntes gutten så nesten kongelig ut, på en røff og barbarisk måte. Som noen av karakterene i tegneseriene hans, hadde han en kongelighet og makt som var både skremmende og attraktiv.
Vebjørns øyne åpnet seg og han oppdaget Logan som stirret. «Hva faen ser du på?» Blunkende ristet Logan bort dagdrømmen sin og sa raskt, «Ingenting.» Vebjørn, som tørket munnen med baksiden av hånden, skiftet blikket til smale spalter. Et voldsomt blikk boret seg inn i Logan, en stille vurdering dypt inne i de blodskutte øynene hans. «Du er Lars’ homo bror.» Logan satte seg straks opp rettere.
og hånlo. «Jeg er ikke homo.» «Du var en jente, nå er du en gutt, ikke sant?» spurte Wayne. «Høres ut som homoadferd for meg.» Han plukket opp pipen og tok et nytt trekk. «Uansett, kompis. Du gjør deg, antar jeg.» Logan stirret på ham. Var det et kompliment eller en fornærmelse? «Vil du ha et trekk?» Wayne rakte pipen ut til ham. Midlertidig tatt på senga, undersøkte Logan det klare glasset, flekker av rødt, svart og hvitt virvlet inni som små galakser. I skålen blusset små røde glør opp og døde. Ristende på hodet mumlet Logan, «N… Nei. Takk.» Wayne trakk på skuldrene og førte pipen tilbake til leppene. Det var noe forlokkende med måten han tok hvert trekk. Logan kunne ikke forstå hva det var som fanget oppmerksomheten hans på Wayne, men han kunne ikke ta øynene fra ham. På et tidspunkt sverget han at han så tuppen av Waynes tunge forsiktig berøre kanten av stilken før leppene lukket seg rundt den. Det sendte en skjelving opp Logans ryggrad. Det var noe genuint erotisk med måten Wayne røykte på som fikk Logan til å ville komme nærmere for å observere. «Hvis du ikke slutter å stirre på meg,» truet Wayne. Stemmen hans hørtes merkelig og tykk ut, men trusselen var klar. «Beklager!» svarte Logan raskt, ansiktet hans rødmet av forlegenhet. Han senket blikket til gulvet, men han klarte ikke å holde det der. Bildet av Wayne som røykte pipen brant seg inn i hjernen hans. Han måtte fortsette å se. Men da han så opp igjen, stirret Wayne rett på ham. Logan kunne ikke annet enn å se bort, men det var for sent. «Kom hit,» befalte Wayne. Da Logan nølte, nikket tenåringen mot stabelen med tegneserier og sa deretter, «Ta en av de bøkene, og kom deg hit.» Logan kastet et blikk på den forkastede tegneserien, usikker på hva han skulle gjøre. Waynes øyne brant inn i ham mens han ventet på å bli adlydt. Med et dypt pust plukket Logan opp tegneserien og gikk bort til Wayne. Han rakte den sammenrullede tegneserien til Wayne, bare for å få bøllen til å gripe håndleddet hans og dra ham ned til å sitte mellom beina hans. Logan frøs. Ryggen hans presset mot Waynes bryst, og en arm viklet seg rundt midjen hans for å holde ham på plass. På denne avstanden blandet lukten av hasj seg med det han antok var Waynes naturlige duft. Sigaretter, svette, hasj og en musky deodorant blandet seg for å danne en lukt som var unikt Wayne. En dyp rødme farget kinnene hans mens han prøvde å skyve seg bort. Wayne slapp ham ikke, og Logan visste ikke hva annet han skulle gjøre. Han vippet hodet bakover for å se opp på tenåringen, men Wayne så ikke tilbake. I stedet tappet han på tegneserien med hånden som holdt pipen. «Les.» Forespørselen var så brå at Logan frøs igjen. Han så ned på tegneserien, som om han ville finne svaret på bøllens merkelige oppførsel skrevet i den første ruten. Wayne flyttet seg bak ham, lente dem begge tilbake mot veggen. Den skarpe kanten av et beltespenne gravde seg inn i Logans rygg. Han justerte seg i guttens grep for å prøve å lette smerten, men gjorde ingen forsøk på å rømme. Uten å vite hva annet han skulle gjøre, bladde Logan til første side av tegneserien og begynte å lese. Dette var en historie han hadde lest tusen ganger, det var en av hans favoritter. Den fant sted i en fantasiverden med barbarer, tyver og mørk magi. Foreldrene hans hadde vært nervøse for å la ham lese den, ettersom de fleste av karakterene hadde på seg lite mer enn lendekleder eller klær som viste for mye hud. «Hvem er den fyren?» spurte Wayne mellom dragene på pipen. Han pekte på en ulveansikt figur kledd i mørke pelser som kjempet mot en ond trollmann. «Det er barbarerkongen, Korgo, Sønnen av Sletten,» svarte Logan. «Han ble forbannet av en heks til å ha hodet til en ulv etter at faren hans drepte heksens sønn. Så Korgo er på et oppdrag for å finne henne og oppheve forbannelsen.» «Hvorfor drepte de sønnen hennes?» «Han forårsaket en hungersnød som etterlot Slettenfolket sultne, så kongen måtte gjøre noe. Kong Torgil, Korgos far, spiddet fyren og hengte kroppen hans opp som en fugleskremsel for å blidgjøre Slettenes guder. Han fikk også sjamanene til å putte sønnens sjel i en krystall og sende den til Kongeriket Uravia så Tidens Voktere kunne hindre ham i å rømme.» Wayne hostet med en sky av røyk. «Det er sykt.» «Du skulle ha sett bildet av kroppen hans!» sa Logan, begeistret over at noen andre enn ham var interessert. Han flyttet seg bort fra Wayne og rotet gjennom stabelen med tegneserier til han fant den han lette etter. Denne gangen var det ingen nøling da han satte seg mellom Waynes bein og lente seg tilbake. Han bladde gjennom sidene til han kom til bildet av Rath Trollmannens vanhelligede lik spikret til et kors som en fugleskremsel. Blod og innvoller dryppet fra forskjellige sår på kroppen hans, og ansiktet hans var forvridd i smerte mens den åpne munnen hans skrek i smerte. Kråker rev i organene som rant ut av den åpne magen mens barbariske krigere så på med tilfredshet. «Herregud!» ropte Wayne da han rev tegneserien ut av Logans hender og førte den nærmere ansiktet sitt. «Det er det mest jævla badass jeg noen gang har sett i mitt liv! Liker du dette?» Han så på Logan med et hevet øyenbryn. Logan trakk på skuldrene. «Ja. Det er min favoritt historie. Ingen i familien min liker den, skjønt. Foreldrene mine liker ikke nakenheten og volden, og Travis er bare interessert i anime.» «Vel, ikke rart broren din ikke liker kule ting som dette,» sa Wayne mens han bladde gjennom sidene i tegneserien. «Han ville ikke kjent igjen noe kult om det slo ham i ansiktet.»
«Synes du det er kult?» spurte Logan ivrig, og ignorerte stikket mot tvillingen sin. Wayne nikket og ga tegneserien tilbake til Logan. Han tok et nytt trekk fra pipa før han innså at hasjen hadde blitt til aske. «Faen…» stønnet han, og satte pipa til side. «For lat til å pakke mer. Fortsett å lese.» Logan var spent på å komme tilbake til tegneserien, men spenningen ble kortvarig da han husket hvorfor Wayne var der i utgangspunktet. «Må du ikke tilbake for å hjelpe Truls med prosjektet?» Wayne himlet med øynene. «Jeg bryr meg ikke om det jævla prosjektet. Truls kan gjøre det selv, jævla– Hvem er det?» Logan så dit Wayne pekte. Tegneserien han hadde kastet til side for å finne den andre hadde åpnet seg på en tilfeldig side og avslørte et bilde av en vakker kvinne med langt svart hår. Det var lite overlatt til fantasien da kvinnen var kledd i en bikini laget av et tynt, rosa materiale. Hvert stykke dekket knapt henne; enten det var hennes fyldige bryst eller hennes formfulle hofter med en liten trekant av stoff som dekket hennes private deler. «Åh,» sa Logan, og plukket opp tegneserien og holdt den foran seg. «Det er Prinsesse Shanti av Amazonasriket. Hun var en leiemorder for faren sin, men ble lei av tyranniet hans, så hun rømte til jungelen hvor hun ble en kriger for jungelgudinnen. Dette førte henne til…» Forklaringen hans døde ut da noe presset mot ryggen hans. En fast bule presset mot ham akkurat der han visste at Waynes skritt var. Helselære, og et omfattende internettsøk, hadde advart ham om denne typen fysisk reaksjon hos menn, men hadde ikke forberedt ham på å ha noens ereksjon bak seg. En varme samlet seg mellom beina hans mens han bearbeidet hva som foregikk. Hjertet hans dunket mot brystet, og magen knyttet seg. En del av ham ville løpe vekk fra situasjonen, men en annen del av ham ville se hva som ville skje videre. «Vil du kline?» spurte Wayne plutselig. Logans nakke holdt på å knekke da han snudde seg rundt for å se på Wayne. Blodskutte øyne stirret tilbake på ham med en glassaktig blanding av likegyldighet og hunger. Lyse pupiller utvidet seg jo lenger han stirret på den eldre gutten, og Logan kjente bulen bak seg bli hardere. En arm gled rundt livet hans, fingrene strøk under kanten av skjorten hans, så vidt langs magen. «Du kalte meg en homo tidligere,» sa Logan, og prøvde å finne noe å si. Wayne nikket. «Ja, det gjorde jeg. Det tar en homo å kjenne en, vet du?» «Du er brorens bølle!» argumenterte Logan, og prøvde raskt å komme seg etter den merkelige avsløringen. Selv da fant han seg selv snu seg for å sitte på Waynes fang. Begjær brant i magen hans, og han ville veldig gjerne kjøre hendene over Waynes bryst. «Broren din er en drittsekk og en creep,» sa Wayne, med en stemme som hørtes ut som den kom fra dypt inne i ham. Han trakk Logan nærmere, økte opphisselsen hans da skrittet hans presset mot Waynes ereksjon. «Han fortjener det han får. Spør noen av jentene på skolen, så vil du forstå. Men jeg vil ikke snakke om ham mer.» Det var mer enn klart hva Wayne ville. Hoftene hans bøyde seg oppover inn i Logans skritt, og fikk ham til å gispe. Et skarpt støt av glede skjøt gjennom ham da de gned seg mot hverandre. «Å faen,» stønnet Wayne, stemmen tykk av opphisselse. Han senket hodet og kysset Logan dypt, tvang tungen inn i hans gispe munn. Logan stønnet mykt da kroppen hans begynte å prikke. Han hadde aldri blitt kysset før, og det føltes som om han smeltet i varmen fra Waynes munn. Det kalde metallet fra Waynes leppepiercinger blandet seg med varmen fra hans overraskende myke munn. Tungen hans begynte å utforske innsiden av Waynes munn, smakte spøkelsen av skarp hasjrøyk som hang igjen der. Det tok ikke lang tid før Logan fant seg selv på ryggen med Wayne oppå seg. Waynes hardhet presset mot ham mens kysset intensiverte. De stønnet inn i hverandre mens kroppene deres beveget seg sammen i en rytme som føltes nesten primal. Logans hender viklet seg inn i Waynes lange hår, trakk gutten nærmere mens han gynget mot ham. Blodet strømmet gjennom årene hans mens ukjente følelser raste gjennom ham. Han følte seg som om han var i brann, og den eneste måten å slukke flammene på var å miste seg selv i Wayne. Ryggen hans buet seg da han kjente den eldre guttens grove hender gli under skjorten hans, skyve binderen over brystene hans. Hardhudede håndflater og grove fingre utforsket de ømme haugene, ertet den følsomme huden og sendte en varmebølge gjennom Logans kropp. Han kjente knapt igjen lyden av sin egen stemme da han gispet etter mer mens Wayne sirklet den silkeaktige huden på brystvortene hans med tomlene. Logan var hjelpeløs under bøllen. Alt han kunne gjøre var å holde fast mens Wayne utforsket kroppen hans, smakte på ham som om han var utsultet. Han følte seg som om han ble fortært selv når den andre gutten trakk seg unna for å kysse brystet hans. Uten ereksjonen å gni seg mot, kunne Logan bare ligge tilbake og se på mens Waynes lepper omsluttet en av de oppsvulmede brystvortene hans. Synet minnet om måten han tok stilken på pipa i munnen. Skarpe tenner bet i det ømme kjøttet, og trakk et stønn fra dypt inne i Logan. Han følte kroppen sin skjelve hver gang Wayne bet ned på brystet hans. Følelsen var som ingenting han noen gang hadde følt før, og han ville aldri at det skulle ta slutt. Wayne trakk seg plutselig bort fra ham, og lot Logan gispe etter luft. Smerten banket over brystet hans i kjølvannet av den andre guttens oppmerksomhet. Da han kikket opp, la han merke til at Wayne hadde fjernet vesten og skjorten sin, og nå jobbet med å løsne beltet sitt.
beltet sitt. En spenning løp gjennom Logans sinn ved tanken på hvor dette var på vei. Han bet seg i leppen mens han nøt synet av slanke muskler og en sti av mørkt hår som forsvant inn i et par rutete grønne boksershorts. Det overrasket ham ikke å vite at Vebjørn hadde en piercet brystvorte, og alt han kunne tenke på var å bite rundt piercingen og gi bøllen samme behandling som han selv hadde fått. Vebjørn hadde fingrene på glidelåsen da en telefon vibrerte fra lommen hans. De stirret på lommen som om de kunne få personen i den andre enden til å legge på ved å stirre hardt nok. Vebjørn stoppet og tok opp telefonen med et bekymret blikk. Han stirret på skjermen et øyeblikk før han svarte. «Ja? Nei, jeg– Hør, pappa, jeg er fortsatt– Nei. Ja. Ja… Greit, jeg har det. Jeg er der om 15 minutter. Ja, jeg vet. Ha det.» Vebjørn la på og kledde seg raskt på igjen. «Jeg må gå. Jævla gamle mann. Kan ikke gjøre noe uten å plage meg.» Han samlet klærne sine, hasjen og pipen, og gikk mot luken til trehytta. Logan ble liggende på gulvet, lamslått av den plutselige vendingen. Kroppen hans skalv fortsatt fra adrenalinet og opphisselsen som nettopp hadde strømmet gjennom ham. Han ville gripe Vebjørn og dra ham tilbake, men han visste at gutten ikke ville sette pris på det. Spesielt nå som han virket mer sint enn da han først kom inn. Før han forsvant ned stigen, så Vebjørn opp på Logan og sa, «Jeg er ikke ferdig med deg. Jeg kommer tilbake i morgen. Vi fortsetter der vi slapp.» Med det forsvant han ned stigen og ut av syne. Logan stirret på luken et øyeblikk før han falt på ryggen og stirret opp i taket. «Hva faen skjedde nettopp?» spurte han seg selv. Hadde han nettopp kysset med fyren som hadde banket opp broren hans i årevis? Hvordan i helvete skjedde det? Han kikket på brystet sitt og undersøkte stien av sugemerker og bitemerker som var blitt etterlatt. De så definitivt ekte ut. De føltes ekte også da han strøk fingrene over den opphøyde huden. Vebjørn hadde nesten tatt av seg buksene også, og Logan skulle være greit med det?! Han hadde vært så oppslukt av øyeblikket at han skulle la denne drittsekken ha sin vilje med ham. Skyldfølelse burde ha satt inn, vel vitende om at han nesten forrådte Truls på den verste måten mulig, men i stedet kunne han bare tenke på hvor mye han ville gjøre det igjen. «Faen,» mumlet han til seg selv mens han reiste seg og gikk ned stigen. Han var så kjørt. Truls ville bli rasende hvis han fant ut av dette. Herregud, det gjorde ham bare mer opphisset. Logan trengte en dusj eller noe for å klare hodet. Han måtte tenke. Han måtte finne ut hvordan han skulle komme seg ut av dette rotet. Men han ville ikke komme seg ut av det. Han ville bli akkurat der han var og ha mer tid med noen så hot og farlig som Vebjørn. Hva kunne være bedre enn å ha en kul hemmelighet som dette? Eller, hvis Vebjørn ble mer seriøs, en hot, farlig hemmelig kjæreste!