Det var en merkelig dag… som ble til en av de beste opplevelsene i mitt liv. Jeg kan huske alt om den dagen, for tolv år siden, da jeg ble en mann på den måten menn bedømmer manndom – og en helt i øynene til den vakre kvinnen som gjorde meg til en mann. Men jeg går for fort fram her. Du trenger litt bakgrunn før jeg kommer til det jeg skal fortelle deg om. Da jeg var femten, giftet min mors yngste bror, Frank, seg. Han bodde omtrent 300 kilometer unna resten av familien, og siden bryllupet skulle holdes her, møtte vi faktisk ikke bruden hans før omtrent en måned før. Nå, jeg var en typisk femten år gammel gutt – i utgangspunktet en vandrende hormonbombe. Jeg hadde et bilde i hodet av hvordan en vakker kvinne så ut og alle de nødvendige fantasiene – modeller, skuespillerinner, du vet hvordan det er. Men da jeg gikk til middag den kvelden på steakhouse i vår lille by, tok skjønnheten en ny form. Onkel Franks forlovede var en absolutt knockout for meg. Jeg vet ikke om det bare var utseendet hennes. Jeg mener, hun var pen, det var ingen tvil om det. Hun var bare ikke «typisk» pen. Hun hadde heller ikke en modellkropp. Kroppen hennes var fin, men jeg hadde sett bedre. Jeg tror det var holdningen hennes, sansen for humor og vennligheten hennes som gjorde henne attraktiv for meg. Ikke misforstå meg – fysisk hadde hun mye å by på, men hun var på ingen måte perfekt. Men hun var perfekt for meg – skulderlangt lyst brunt hår, glitrende brune øyne, et pent, åpent ansikt og et flott smil. Når hun smilte, lyste hele ansiktet hennes opp, og det påvirket de rundt henne. Brystene hennes var fine og fyldige, hun hadde en liten rundhet på magen, pent buede hofter og en nydelig, fyldig rumpe som fikk meg til å ville synke tennene i den og aldri slippe taket. Hun var skjønnhet. Hun var Annie. I løpet av de neste par årene så jeg onkel Frank og den vakre Annie ganske ofte. Hun likte ikke at jeg eller søsteren min kalte henne «tante Annie» – hun sa det fikk henne til å føle seg gammel. Jeg hadde ikke noe imot det fordi det skapte litt mer avstand mellom oss – det lettet den tabubelagte incestgreia for mine ungdommelige fantasier. Jeg var smertefullt sjenert på den tiden, og kunne ikke få meg til å kysse henne. Jeg hadde trodd at hun ville kunne føle min kjærlighet og lengsel etter henne med et enkelt trykk av leppene mine, for ikke å nevne teltet i buksene mine som jeg var sikker på ville skje. På et par familiesammenkomster ba hun meg om å danse, noe jeg mer enn gjerne gjorde. En gang, midt i en sakte dans, måtte jeg unnskylde meg, late som jeg måtte på do. Hun var sjokkert over at jeg ville forlate henne på dansegulvet, men jeg kunne ikke hjelpe det. Hun ville tydelig ha følt ereksjonen hun skapte presse mot henne. I de tre årene de var sammen, gjorde jeg småjobber hjemme hos dem – hagearbeid og slikt. Det ga meg en sjanse, på nært hold, til å se hvor forferdelig onkel Frank var mot henne. Når han drakk, noe han ofte gjorde, følte han at verden skyldte ham noe. Han ble følelsesmessig voldelig mot Annie, og en gang også fysisk mot meg, under påskudd av å lære meg å bokse. Jeg tror jeg var like lettet som henne da han endelig var borte. Jeg antar at vi alle hadde visst at det ikke ville vare. Den påfølgende lørdagen, til Annies overraskelse, dukket jeg opp på døren hennes for å jobbe. «Paul, hva gjør du her?» spurte hun overrasket da hun åpnet døren. «Hva gjør jeg her hver lørdag?» svarte jeg, ga henne et kyss på kinnet og hastet inn på kjøkkenet for å fylle den store flasken med isvann som jeg hadde med meg ute på varme dager. «Jeg trodde at siden onkelen din dro…» sa hun og lot tanken bare henge i luften. «Ok, vent litt,» avbrøt jeg, «For det første, han er ikke onkelen min – han er en drittsekk som jeg tilfeldigvis er i slekt med. Jeg liker ham ikke særlig godt, har aldri gjort det – spesielt etter hvordan han behandlet deg og hvordan han behandler hele familien. For det andre, du trenger fortsatt å få gjort hagearbeidet ditt og fikset ting rundt her. For det tredje, jeg kan alltid bruke ekstra penger, og å jobbe i hagen din hjelper meg med å holde magen borte, siden jeg ikke spiller fotball lenger. Nå, hvis du ikke har råd til å betale meg, er det greit, for jeg liker å gjøre det uansett. Og for det fjerde…» Jeg kunne føle varmen begynne i ansiktet mitt og jeg visste at jeg ville begynne å stamme, det gjorde jeg alltid når jeg var flau, så jeg så ned. «For det fjerde… jeg… jeg liker deg, ok? Og å gjøre arbeid for deg… gir meg en slags… eh… unnskyldning for å se deg… en gang i blant….» Jeg så føttene hennes bevege seg inn i synsfeltet mitt og jeg så opp. Hun hadde tårer i øynene og før jeg visste ordet av det, hadde hun lagt armene rundt meg i en klem. «Du er så søt, Paul,» sa hun, kysset meg på kinnet. «Jeg trodde hele familien ville hate meg. Jeg vet at bestemoren din gjør det.» «Bestemor sitter fast i den gamle verden,» sa jeg, klemte henne tilbake, «Hun tror på ’til døden skiller dere ad.’ Jeg tror også på det, men jeg tror også på ’til han blir en full drittsekk hver kveld skiller dere ad.'» Hun begynte å le og jeg kysset henne på kinnet, brøt omfavnelsen vår. Jeg snudde meg bort, samlet vannflasken min og prøvde å skjule reaksjonen min på omfavnelsen hennes, selv om det var tydelig i shortsen min. «Så… er vi kule?» spurte jeg, på vei mot garasjedøren. «Vi er kule… og Paul?»
hun sa, og stoppet meg fra å dra med det samme, «Jeg liker deg også. Og du er velkommen her når som helst, ikke bare for å jobbe, men når som helst du vil besøke. Du trenger ingen unnskyldning.» Jeg smilte til henne og gikk ut til garasjen for å komme i gang. Og slik fortsatte det, uke etter uke. Jeg var der da Annies skilsmisse ble sluttført, og hun tok med en flaske champagne ut i hagen, og vi poppet den og drakk skåler til henne rett fra flasken. Ofte ble hun med meg ute når jeg jobbet – noen ganger hjalp hun meg med å luke i hagen, andre ganger bare for å snakke litt om alt mulig: hva jeg skulle studere på universitetet, dating, hvordan ting var på jobben for henne, bare hverdagslige ting. Og noen ganger, jeg kan ikke la være å smile når jeg tenker på det nå, men noen ganger kom hun ut i en badedrakt og trakk opp en solseng for å sole seg mens jeg jobbet. Mer enn én gang skar jeg en fure i plenen med kantklipperen eller nesten kuttet av meg fingeren med beskjæringssaksen mens jeg stirret på hennes solbrune, nydelige kropp mens hun smurte kokosnøttolje over seg selv. Den dag i dag gir lukten av kokosnøttolje meg en ereksjon. En lørdag måtte jeg kjøre foreldrene mine til flyplassen om morgenen, så jeg kom til Annies hus rett etter middag. Foreldrene mine skulle på ferie, noe som gledet søsteren min og meg veldig. Når foreldrene våre dro ut av byen, var alle spill av, vi kom og gikk som vi ville og elsket at vi ikke måtte sjekke inn hos hverandre engang. Da jeg kjørte opp til huset hennes, la jeg merke til Onkel Franks T-Bird i oppkjørselen. «Å, flott, dette blir gøy,» tenkte jeg, da jeg parkerte og gikk ut av bilen. På vei opp gangstien mot huset hørte jeg roping fra innsiden. Annie og Onkel Frank så ut til å virkelig krangle. Jeg sto utenfor døren, usikker på om jeg skulle banke på, gå inn, eller la dem være i fred og gå rundt til baksiden – inntil jeg hørte Annie skrike, «Nei, Frank! Nei, neeei!» Jeg stormet inn i huset og så Annie ligge på ryggen på stuegulvet. Skjorten hennes var revet opp og hun kjempet under Onkel Frank, som hadde holdt henne nede, med en hånd over munnen hennes og den andre ved halsen hennes. Gylfen hans var åpen og pikken hans stakk ut. Det var ingen tvil om hva hans hensikt var. Jeg hadde hørt om folk som «så rødt,» men jeg visste ikke nøyaktig hva de snakket om før det øyeblikket. Onkel Frank reiste seg, åpenbart full, og begynte å snakke til meg, men jeg hørte ikke et ord han sa – bare lyden av min egen raskere puls som tordnet i ørene mine. Annie lå bare der hun var, gråtende og skjelvende av frykt. På det tidspunktet tok instinktet over. Nå hadde jeg aldri vært en stor fotballspiller på videregående, fordi jeg ikke hadde noen stor kjærlighet for sporten. Men å være seks fot tre og nesten solide 260 pund gjorde ikke vondt, med mindre du var den andre fyren. Jeg løp og kastet meg mot Frank, drev skulderen min inn i magen hans. Han var av føttene og fløy tilbake med meg til veggen, krasjet mot den, kraften drev hodet mitt inn i gipsveggen. Hodet mitt snurret, men jeg følte ingen smerte, adrenalin gjør det med deg, antar jeg. Jeg bøyde meg ned og løftet onkelen min opp, vridde en arm bak ryggen hans. Den andre armen min var rundt halsen hans i et kvelertak, noe som gjorde det vanskeligere for ham å få pusten. Jeg ga egentlig ikke en dritt om han fikk pusten eller ikke. «Annie? Kom igjen, kjære, du må snakke med meg nå.» Jeg ropte, holdt fast i den kjempende onkelen min. «Annie, er du ok? Skadet denne drittsekken deg?» Annie satt nå opp, og hun ristet på hodet nei. «Bra! Nå, hva vil du at jeg skal gjøre med Mr. Voldtektsdrittsekk her?» Jeg hånte Frank. «Skal vi få ham til å love å være en snill gutt og la ham gå?» Jeg vendte hodet mer mot Frank. «Og han vil være en snill gutt, ellers sverger jeg til Gud at jeg skal avslutte hans ynkelige liv raskere enn jeg nettopp tok ham ned. Er du klar nok til å forstå det, dust?» Jeg økte presset på Franks arm og rundt halsen hans, han kunne ikke danne ord, men stønnet og nikket at han forsto. Jeg vendte meg tilbake til Annie. «Eller, du kan ringe 911 og la politiet ta ham. Han kan gjøre et par dager før de slipper ham ut, men det vil gi deg nok tid til å få et besøksforbud mot ham. Og, besøksforbud eller ikke, mitt løfte står. Jeg dreper ham hvis han noen gang går nær deg igjen.» Jeg trodde ikke jeg kunne bli sintere enn jeg hadde vært, men det gjorde jeg. Jeg begynte å vri armen bak ryggen hans høyere og høyere. «Du forstår det, gjør du ikke, nåle-dick? Hæ? Liker du å voldta kvinner? Jeg burde drepe deg akkurat nå og få det overstått.» Jeg hørte et vått knekk og onkelen min skrek i smerte. Jeg lettet presset, men holdt fortsatt fast i ham, kom litt til sansene mine. «Herregud, jeg brakk armen hans!» Annie fikk et forvirret uttrykk i ansiktet og tillot seg det minste smilet. «Det gjorde du ikke.» «Han brakk armen min, din dumme kjerring!» skrek onkelen min, «Er du glad nå? Armen min er brukket!» «Å nei,» sa jeg, kvelte ham litt strammere, «Du får ikke kalle henne en dum kjerring, drittsekk. Det dummeste hun noen gang gjorde var å gifte seg med deg. Det smarteste var…
når hun skilte seg fra deg. Så hva blir det, Annie? Skal vi la ham gå, eller ringer du en telefon?» «Ikke ring politiet,» sa onkelen min desperat, «ikke ring dem, Annie, vær så snill, jeg er lei meg. Jeg bare… jeg ville bare ligge med deg, jeg savnet deg. Jeg er full… jeg er lei meg.» Annie så på Frank og ristet på hodet. Så så hun på meg og smilte, og gikk bort til telefonen og slo tre nummer. «Neiiii!» hylte Frank. Jeg kvelte ham hardere og sa: «Hold kjeft – ser du ikke at hun er på telefonen?» Jeg så bort på Annie og smilte. Hun smilte tilbake, og vendte så oppmerksomheten mot telefonen igjen. «Hallo, min eksmann prøvde nettopp å voldta meg,» sa hun inn i telefonen med en skjelvende stemme. «Ja, han er fortsatt i huset… nei, jeg har det bra.» Hun så opp på meg igjen og smilte, friske tårer formet seg i øynene hennes. «Vennen min holder ham. Kan dere sende en ambulanse også? På en eller annen måte brakk eksen min armen.» Politiet var der innen få minutter, men det tok dem noen timer å fullføre etterforskningen og ta våre forklaringer. Annie var ikke skadet, heldigvis, og hun nektet behandling. Endelig dro alle, og Annie og jeg var alene i huset. Annie kunne ikke sitte stille, skjønt. Hun fløy rundt, skiftet klær, spurte meg om jeg ville at hun skulle lage lunsj, laget iste, prøvde å gjøre tusen ting på en gang – til tross for mine bønner om at hun skulle sette seg ned. Jeg gikk bort til henne, tok henne i skuldrene og så inn i øynene hennes. «Annie, stopp. Det er greit, du kommer til å være ok.» Hun så opp på meg og begynte å skjelve. Så kom tårene igjen, og hun smeltet inn i armene mine, gråtende. Jeg holdt henne tett, vugget frem og tilbake, trøstet henne. Etter noen minutter hjalp jeg henne til sofaen og hun satte seg ned. «Nå, hva vil du ha, Annie? Vil du ha noe å spise eller drikke eller noe?» «Jeg håper du ikke tenker dårlig om meg, med tanke på… men jeg kunne trenge en konjakk. Ville det plage deg, Paul?» «Ikke i det hele tatt. Jeg vet at du ikke er som ham. Ikke bekymre deg for det.» Jeg gikk inn på kjøkkenet, helte opp drinken hennes og tok den tilbake til henne. Hun tok den fra meg med skjelvende hender og tok en slurk. «Mmmm… takk. Paul, kunne du, ville du ha noe imot å bli hos meg en stund? Hvis du ikke har noe annet å gjøre?» Jeg smilte og satte meg ned ved siden av henne uten et ord. Hun smilte og krøp inntil meg, hodet mot brystet mitt og armene rundt meg. Jeg kysset henne på pannen, la armen rundt henne, og strøk henne over håret for å trøste henne. Hun roet seg ned og vi snakket en stund om mange ting – så slapp hun en bombe. En liten bombe, men likevel en bombe. «Paul? Kan jeg spørre deg om noe?» «Selvfølgelig.» «Husker du den dagen du kom over rett etter at han dro? Og du fortalte meg at du likte meg?» «Ja.» «Vel… da Frank og jeg først giftet oss, trodde jeg at du ikke likte meg på lenge.» «Nei, jeg likte deg.» «Du ville ikke kysse meg, og når du gjorde det, kysset du meg bare på kinnet. Du kysser meg fortsatt bare på kinnet – alle andre kysser du på leppene. Og husker du den gangen du lot meg stå der da vi danset?» Jeg vridde meg litt. Dette kom ikke til å bli lett å komme seg ut av. «Vel, jeg kysset deg ikke fordi jeg var sjenert, og jeg forlot deg da vi danset fordi, vel, jeg måtte gjøre noe.» «Hva måtte du gjøre?» spurte hun. «Annie, vær så snill, jeg kan ikke snakke om det. Men stol på meg, jeg liker deg. Jeg liker deg veldig mye.» «Så hvorfor har du aldri kysset meg?» Faen. Jeg var fast. Jeg måtte tenke raskt. «Fordi, Annie… jeg var en veldig sjenert gutt – jeg er det fortsatt, på mange måter… og du er så vakker… Og da jeg ble eldre… eh… jeg trodde jeg kanskje ville bli avhengig av å kysse deg. Tross alt, avhengighet går i familien min…» stammet jeg. Vi begynte begge å le og vi så på hverandre. Øynene hennes glitret mot meg, og jeg var fortapt i dem. Jeg lente meg frem og holdt ansiktet hennes i hånden min, kysset henne mykt på leppene. Jeg holdt sannsynligvis kysset litt lenger enn jeg burde ha gjort, men det var så utrolig. Den merkelige, flagrende følelsen kom øyeblikkelig til magen min, og en million sanseinntrykk flommet hjernen min samtidig – mykheten i huden hennes og leppene hennes, hintet av konjakk på pusten hennes, silkemykheten i håret hennes på baksiden av hånden min. Jeg kjente at pikken min begynte å svulme og jeg trakk meg bort fra henne. Prøvde å være nonchalant, sa jeg, «Det varte sannsynligvis litt for lenge, men jeg tenkte jeg skulle gjøre opp for de siste tre årene.» Hun satt der et øyeblikk, bare så på meg. «Wow…» sa hun, tok etter konjakken sin, «Jeg skal drikke for det.» og drakk opp konjakken med en slurk. «Du er en veldig god kysser, Paul, vet du det, ikke sant?» Jeg rødmet voldsomt, det var bemerkelsesverdig at jeg hadde nok blod til å strømme til kinnene mine, da det hele virket konsentrert i et annet område. «Eh… jeg er ok, antar jeg… Ingen har noen gang klaget, uansett. Vil du ha en konjakk til?» Vær så snill Gud, la henne slippe emnet. «Nei, jeg har det bra, takk. Ville det være greit om du bare holdt meg en stund?» sa hun, med et bedende blikk i øynene. Ja, riktig. Som om jeg skulle si nei. Jeg ba bare om at hun ikke skulle se ned på skrittet mitt. «Jeg kan ikke tenke meg noe annet jeg heller ville gjøre.» Gud, jeg hørtes ut som en jævla dust. Jeg la armene rundt henne og hun krøp inntil brystet mitt igjen. Vi snakket igjen en stund mens jeg strøk
håret hennes, og hun sovnet snart. Jeg satt der en stund, bare holdt rundt henne mens hun sov, og etter en stund begynte hun å stønne og vri seg. «Stakkars, «tenkte jeg, «Hun har et mareritt.» Så snakket hun, og jeg trodde hun hadde våknet. «Å, Per…det føles så godt, kjære…» mumlet hun. Jeg trodde hun var våken, og jeg var forvirret. Armen min var rundt henne, men den hadde vært rundt henne ganske lenge. «Hva føles godt, Anne?» spurte jeg…så la jeg merke til at øynene hennes var lukket. Å, faen…hun drømte – og tydeligvis drømte hun om meg! Kukken min begynte virkelig å stramme i glidelåsen. «Mmmm…ja…kukken din føles så godt i fitta mi…mmmm…» stønnet hun mens hun lett kysset og bet og dro i skjorten min. Det var utrolig for meg at hun kunne være i søvne og fortsatt gå gjennom alt dette. Kukken min var klar til å eksplodere…og det var tydeligvis hun også. «Mmmm…ja…Gud..ja…» Kroppen hennes skalv igjen, men annerledes enn tidligere på dagen. Jeg hadde aldri sett det før, men jeg hadde lest om det i bøker. Hun var i ferd med å få en orgasme. Mens hun sov. Merkelig. Og likevel, så jævla kult! «Gud…mmmm…ja, kjære…ja…JA…PER!» Kroppen hennes ristet og øynene fløy opp. Hun så rett inn i øynene mine mens hun kom! Jeg var helt forbløffet over at jeg ikke sprutet akkurat da og der. Hun smilte søvnig og kysset meg, stakk tungen sin inn i munnen min, og la deretter hodet sitt på brystet mitt, sovende igjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg holdt på å bli gal. Kuken og ballene mine verket. Jeg måtte gjøre noe med det, men jeg kunne ikke bare dra den ut midt i stua og begynne å runke. Jeg gled forsiktig ut fra under Anne og gikk inn på badet. Inne på badet frigjorde jeg kuken fra begrensningene og grep rundt den med hånden. Gud, den hadde aldri vært så hard. Jeg begynte sakte å runke mine syv tommer, lent på benken med den frie hånden. Jeg trengte ingen fantasi for å hjelpe meg denne gangen – alt jeg trengte å gjøre var å se for meg det jeg hadde sett bare noen minutter før. Tankene mine fortsatte å flashe på hennes stønn…kroppen hennes som skalv…hennes rop på navnet mitt…måten hun så på meg da hun kom. Jeg var fortapt. Det tok ikke lang tid før jeg sprutet fire tykke strenger med sæd over speilet på badet. Etter at jeg fikk pusten tilbake, trakk jeg opp shortsen og rengjorde speilet, og gikk deretter tilbake til stua. Jeg så på Anne som lå der på sofaen, sovende så fredelig…så vakker ut. Og av en eller annen merkelig grunn følte jeg at jeg inntrengte, som om jeg ikke hørte hjemme der. Jeg vet at hun hadde hatt en intens sexdrøm, og sannsynligvis om meg (jeg trodde det var om meg…jeg visste ikke hvor mange Per hun kjente) men jeg følte meg som en drittsekk – ønsket henne så mye etter det som hadde skjedd med henne i dag. Jeg følte meg skitten – som om jeg var like ille som onkel Frank. Verre, faktisk – jeg begjærte en kvinne som nesten hadde blitt voldtatt. Jeg snudde meg og gikk mot døren. Da jeg åpnet den, knirket døren høyt. «Per?» Faen, jeg vekket henne. Hun hørtes nesten panisk ut. Jeg lukket døren og gikk tilbake til stua. Ansiktet hennes var en blanding av redd, panisk og søvnig. Og fortsatt vakker. «Jeg er her, Anne.» «Må du gå?» spurte hun. Var det bare meg, eller merket jeg skuffelse i stemmen hennes? «Nei, jeg må ikke gå. Du sov, så jeg trodde…» Jeg stoppet, visste ikke helt hva jeg skulle si. «Jeg vet at jeg er dum, men jeg er fortsatt litt redd.» sa hun, tårer dannet seg i øynene hennes. Jeg gikk bort til henne og hun reiste seg, la armene rundt meg som om hun aldri ville slippe taket. Jeg holdt henne inntil meg, vugget forsiktig og strøk henne i håret for å trøste henne. «Jeg går ingen steder. Jeg er her så lenge du trenger meg, Anne.» «Takk, Per, takk, takk…» Hun holdt meg så tett, og jeg holdt henne tett også. Som om vi begge trengte den nærheten. Vi gjorde det begge, antar jeg. Hun trakk seg litt unna og så inn i øynene mine. «Sa jeg takk?» spurte hun. Det var et lite smil på ansiktet hennes, som om hun spøkte. Men det var noe annet der. Hva vet jeg ikke. Åpenhet? Takknemlighet? Omsorg? Jeg kunne ikke si det. Jeg lo litt. «Vel, la oss telle dem opp – tre ganger akkurat nå…og omtrent hundre ganger rett etter at politiet dro –» Hun stoppet ordene mine med et kyss. Det var ikke et slektskapskyss, eller et elskers kyss, egentlig. Det var mykt og varmt…øm og kjærlig…full av takknemlighet og…jeg vet ikke…så mange ting. Jeg kunne føle kuken min røre på seg igjen, ønsket å forråde meg. Hun trakk seg forsiktig bort fra kysset og så inn i øynene mine.